Utseende

Tekst er skrevet av Anita Engebakken:

Det første folk vanligvis legger merke til når de ser en bengal er mønsteret og fargen.  Det er imidlertid mer enn dette som er fascinerende ved bengalen. Bengalen er en atletisk, aktiv og intelligent katt. Den er også kjælen og har et godt temperament.

 

Katteverden har allerede en god del spottete katter å tilby, noen av disse er; spottet orientaler, spottet britisk korthår, egyptisk mau og ocicat. Så hva skiller så bengalen fra disse?

 

Bengalen skal ha et utseende som minner mest mulig om de små ville kattedyrenes, med en lang muskuløs kropp, et vilt uttrykk, et forholdsvis lite hode, små runde ører og en medium lang, tykk hale.

 

Bengalens spotter er i gjennomsnitt mye større enn de andre spottede rasekattenes, og skal være arrangert horisontalt, diagonalt eller tilfeldig over hele kroppen, helst på beinene også. Det marble mønsteret skal avvike så mye som mulig fra det vanlige klassisk tabby mønstret og flyte horisontal eller diagonalt. Pelsens grunnfarge er vanligvis mye klarere og generelt varmere på en bengal enn andre mønstrede katter. Når man legger til noen flere unike trekk som en myk, tett, kort og bløt pels, og ofte med glitter, får man en pels med et helt unikt utseende og følelse.

 

Til sammen gjør type, pels, mønster og personlighet bengalen til en helt unik rasekatt.

 

 

Dette er ikke en truet art slik mange har hevdet, et unntak er underarten P.b. bengalensis, som står i CITES appendix I (er truet). Da bengalen fremdeles er så ung som rase skapes det fortsatt nye linjer av å krysse dagens bengaler med nye Asiatiske Leopardkatter i noen land. En godkjent bengal for utstilling har man først når ALC’en  er 4 i TICA eller 5 generasjoner i FIFe og ACFA – her kreves det også at katten er minst 5. generasjon for at katten skal være tillatt for avl, det vil si at ALC’en er tipp tipp oldefar/mor, eller ennå lengre bak i stamtavlen.

 

 

 

 

 

 

Type
Mønsteret til bengalen kan man kalle det katten er ”malt” med. Det man ”maler” mønsteret på, er typen. Typen er minst like viktig for det rette utseendet som det mønster og farge er, i min mening er det viktigere. Hvis du tenker deg at katten er helt svart så ville du ikke sett forskjell på en bengal med et godt mønster (som i svart tilstand ikke lenger er der) og en huskatt hvis det ikke var for typen.

 

Bengalen skal ha et relativt lite hode, sammenlignet med andre katteraser. Hodet skal være  lengre enn det er bredt. Det skal ikke se kort ut, men heller ikke langt som en orientalsk katt sitt. Hodet skal være en bred modifisert kile, og ha avrundede konturer. Nesen er bred, og værhårsputene tydelige, men det skal ikke være noen ”pinch” mellom værhårsputene og hodet ellers.  Kinnbeinene er høye og markante. Øynene er store og ovale eller nesten runde. Ørene skal ideelt sett være små, rundede og brede ved basen. Formen og settingen på ørene er nesten like viktig som deres størrelse. Ørene skal være brede ved basen og sitte like mye på siden av hodet som på toppen av hodet og følge konturene av hodet.  Det er også viktig for bengalens uttrykk at den har en fast hake. I profil må underkjeven ligge på den samme vertikale linje som overkjeven. Underkjeven

 

Bengalen har muskuløse bein. Potene er store og runde, gjerne med kraftige og godt synlige knoker "knuckled feet". Bakbeinene noe lengre enn forbeinene. Dette forsterker inntrykket av de rullende skuldrene som gir katten en veldig listende gange, som en av de store kattedyrene på jakt. Andre bengaler har en gange som minner mer om de små ville kattedyrene, mens andre igjen ikke rører seg på noe annet sett enn en vanlig huskatt. Ryggen er lang og rett, bakparten er sterk og muskuløs. Halen er tykk, av medium lengde og skal bæres lavt. Dette får ryggen til å virke ennå lengre.

 

 

 

 

  

Det totale inntrykk av en bengal er at det er en medium til stor, atletisk og muskuløs katt med en overraskende lang kropp.  En kombinasjon av  kontrollert styrke, naturlig skjønnhet og eleganse.

Mønster
Bengalen finnes i to mønstre; spottet og marble. En del trekk er felles for begge disse mønstrene. Mønsteret på kroppen skal en horisontal eller diagonal flyt, det vil si at mønstret flyter fra skuldrene til bakbeinet. En ”bull’s eye”, at mønsteret beveger seg i en sirkel, er uønsket. Dette er lettest å se hos de marble, men også spottede katter kan ha et mønster som ligger i en bull’s eye. Vertikale striper bak skuldrene, ”rib bars”, er vanlige, men ikke ønskelige. En ribbar bryter med den horisontale eller diagonale flyten i mønstret. Går stripen(e) diagonalt er det straks mye bedre.

bull’s eye mønster ribbars

Den vanlige tabby-M i pannen skal bengalen helst ikke ha, men isteden ha helt rette linjer slik som de små ville kattedyrene har. De skal ha en markert svart "mascara" rundt øynene og hvite "briller" rundt øynene som strekker seg oppover i pannemarkeringene. Det er også ønskelig med hvite flekker på baksiden av ørene, disse kalles ocelli og finnes svært sjelden hos bengaler av seinere generasjoner enn F1 i dag. Deler av værhårsputene skal være hvite.

ALC og Bengal tabby-M markeringer og mønsteret rundt øynene Ocelli (ALC)

Bengalen skal ha en "chinstrap" eller hakemarkering som går fra basen av øret, under haken og opp til basen av øret på den andre siden, og gjerne også noen ubrutte halsbånd på brystet.

Beinene skal ikke være stripete, men spottet hos de spottede bengalene og ha store flekker eller være en fortsettelse av mønsteret hos de marble variantene. Skuldermarkeringene skal være "blotched" hos begge varianter, gjerne i form av en "delfin". Halen skal gjerne være spotted hos de spottede kattene.
Noen eksempler på spotted mønster med horisontal eller diagnoal flyt, eller tilfelidg fordelt.
Øverst f.v.; ALC, Jaguar (Panthera onca), nederst f.v.; ALC, F1 87,5% Red Mill Oliva ©Bärbel Abel: Red Mill

Noen bengaler har et veldig fint flyt i mønsteret sitt i dag, men de fleste har langt igjen til å nå en slik ekstrem diagonal eller horisontal flyt, og de fleste oppdrettere har heller ikke dette som noe hovedmål.

 

 

 

 

 

 

 

 

Mønster
Bengalen finnes i to mønstre; spottet og marble.  En del trekk er felles for begge disse mønstrene.  Mønsteret på kroppen skal en horisontal eller diagonal flyt, det vil si at mønstret flyter fra skuldrene til bakbeinet. En ”bull’s eye”, at mønsteret beveger seg i en sirkel, er uønsket. Dette er lettest å se hos de marble, men også spottede katter kan ha et mønster som ligger i en bull’s eye. Vertikale striper bak skuldrene, ”rib bars”,  er vanlige, men ikke ønskelige. En ribbar bryter med den horisontale eller diagonale flyten i mønstret. Går stripen(e) diagonalt er det straks mye bedre.

 

bull’s eye mønster                        ribbars

 

Den vanlige tabby-M i pannen skal bengalen helst ikke ha, men isteden ha helt rette linjer slik som de små ville kattedyrene har. De skal ha en markert svart "mascara" rundt øynene og hvite "briller" rundt øynene som strekker seg oppover i pannemarkeringene. Det er også ønskelig med hvite flekker på baksiden av ørene, disse kalles ocelli og finnes svært sjelden hos bengaler av seinere generasjoner enn F1 i dag. Deler av værhårsputene skal være hvite.

ALC og Bengal tabby-M markeringer og mønsteret rundt øynene                                         Ocelli (ALC)

 

 

 

Bengalen skal ha en "chinstrap" eller hakemarkering som går fra basen av øret, under haken og opp til basen av øret på den andre siden, og gjerne også noen ubrutte  halsbånd på brystet.

 

 

 

 

 

Beinene skal ikke være stripete, men spottet hos de spottede bengalene og ha store flekker eller være en fortsettelse av mønsteret hos de marble variantene. Skuldermarkeringene skal være "blotched" hos begge varianter, gjerne i form av en "delfin".  Halen skal gjerne være spotted hos de spottede kattene.

 

Noen eksempler på spotted mønster med horisontal eller diagnoal flyt, eller tilfelidg fordelt.

Øverst f.v.; ALC, Jaguar (Panthera onca), nederst f.v.; ALC, F1 87,5% Red Mill Oliva  ©Bärbel Abel: Red Mill 

 

 

Noen bengaler har et veldig fint flyt i mønsteret sitt i dag, men de fleste har langt igjen til å nå en slik ekstrem diagonal eller horisontal flyt, og de fleste oppdrettere har heller ikke dette som noe hovedmål.

 

 

 

 

 

 

 

Cheetahsden Futurama ©Kirsten Bji't Vuur: Lopend Vuur og Annette Lerche Trolle: Trollspotting 

 

Rosetter 
Stadig flere bengaler har det man kaller rosetter. Rosetter er enkelt sagt tofargede markeringer. De kan ”formes” på to måter. Enten ved at det er en sirkel av svarte spotter med et senter som har en varmere/mørkere farge enn bakgrunnsfargen på katten, eller at en veldig stor svart spott har åpnet seg og har et lysere senter, men som er varmere/mørkere enn bakgrunnsfargen på katten. Siden rosetter så å si bare er å finne på ville kattedyr, og fordi de er veldig vakre, er det ønskelig at bengalen har rosetter. Bengalen er også den eneste katterasen som er godkjent i TICA og FIFe som har rosetter.

 

Det finnes ulike typer av rosetter som har fått navn man bruker på grunnlag av hvordan de ser ut. Disse er:

Skyggerosetter;

består av en svart flekk som har en varmere farget ”skygge” enn bakgrunnsfargen på katten.

Arrowheaded rosetter, eller pilformede rosetter;

er spotter som mer eller mindre har en trekantet form, de ser ut som piler og i midten av pila er det et varmere senter.

Paw-print rosetter;

består av svarte spotter som omkranser et varmere senter, men som ikke er en sirkel.

Doughnut rosetter;

består av runde sirkler som er nesten eller helt lukket, og de er som regel større enn de andre rosett typene.

Ofte finner man rosetter på en bengal på siden av katten, mens låret, skuldrene og ryggen er vanlig spottet. Det er ønskelig at katten skal ha rosetter jevnt over hele kroppen.  Ønsket er selvsagt at alle bengaler en dag skal ha dette vakre fenomenet som er unikt blant rasekattene. Det blir stadig vanligere at man finner rosetter på en bengal. Mange oppdrettere jobber med å få rosetter på sine bengaler, og rosettene blir stadig større. Jeg personlig liker best rosetter av litt mindre størrelse som flyter horisontalt eller diagonalt.

 

 

Marble
marble bengaler

øverst f.v.; Kimburu U R Spike William The Bloody, Trollspotting Clarinet,

nederst f.v.; Junglebook Margay Illustrated ©Les Hall: Junglebook , Kimburu Panlong

 

Marble er et mønster som i likhet med rosetter er unikt for rasen Bengal. Genetisk sett er dette klassisk tabby, men bull’e eye mønsteret hos klassisk tabby er sterkt uønsket. Marble er et recessivt gen til det spottede mønstret (mc) Marble mønstret er blitt vridd og dratt horisontalt eller diagonalt slik at det får et helt annet uttrykk. De fleste marble bengaler har noen grad av rosettering som gir katten 3 eller flere farger, noen ganger kalt tricolour marble. Noen marble bengaler har en utrolig kjede rosetting, andre har et veldig kaotisk mønster. Det tar tid før mønsteret har utviklet seg ferdig. Kattungen på bildet over vil ha 3 farger i mønstret slik at det ser langt mer spennende ut når han blir voksen. De fleste marbles i dag har noe rosetting og har et mønster som er litt mer langstrakt enn et klassisk tabby mønster, men det er langt mellom de virkelig gode marble bengaler, akkurat som det er langt mellom de virkelig gode spottede bengalene. Som hos den spottede bengalen er en rosettet hale ønskelig, men båndene hos en marbles hale er mye bredere enn på en spottet katts hale.

 

En virkelig god marble bengal har et helt unikt utseende, og når potensielle kattungekjøpere ser en god marble katt for første gang er det mange som foretrekker disse fremfor de spottede søsknene. De marble kattene har ofte litt bedre kontraster og klarere pels enn sine spottede søsken, og ser derfor lett mer dramatiske ut i sine tegninger.

 

Som med de spottede kattene hersker det ulike syn på hvordan et godt marble mønster skal se ut også. Mange vil ha et svært oppbrutt marble mønster så det nærmest ser ut som store spotter (som bildet av marmorkatten under), mens jeg ønsker et mer flytende og sammenhengende marble mønster, som på oceloten og treleoparden på bildene under. Per i dag er det katten Sutera Maju (se bildet over) som kommer nærmest dette mønsteret, men det er fremdeles en lang vei å gå for å komme i mål.

 

ville kattedyr med et marble mønster

øverst f.v.; ocelot (Leopardus pardalis), treleopard eller clouded leopard (Neofelis nebulosa).  

nederst f.v.; kongegeopard  eller king cheetah (Acinonyx jubatus rex), marmorkatt eller marbled cat (Pardofelis marmorata)  

 

 

 

Hvit Mage
Den hvite undersiden til de ville kattedyrene er et høyt ønsket trekk å få frem på bengaler, men det er veldig vanskelig. Genetikken bak de hvite magene er ikke kjent, og det er klart at det ikke er en enkelt recessiv eller dominant gen som gir hvite mager. En hvit mage i denne forstand er hvit farge på magen, innsiden av beinene og brystet, men magen MÅ ha spotter! En bengal skal ikke ha noen hvit flekk på kroppen som ikke er en del av mønstret, dette er en fargefeil.

 

Det finnes graderinger av hvit mage, fra de kattene som overhodet ikke har noe hvit mage uttrykt – det er dette som er mest vanlig hos de fleste andre mønstrede katter, til de bengalene som per i dag har en magefarge og et uttrykk som sterkt begynner å nærme seg målet. ALC hvit mage er kritt hvit på innsiden av beinene, hele magen og litt oppover sidene av kroppen, hele brystet, haken og deler av hodet. De bengalene som kommer nærmest per i dag har igjen litt brunt midt på brystet. Det finnes også de bengaler som helt tydelig har et ”whited expression”, de har uttrykket for hvit mage – men fargen er ikke kritthvit men heller lys beige. Hvorvidt en katt har en hvit mage eller ikke er vanskelig å avgjøre når den er kattunge. Mange bengaler er født med en magefarge som er kritt hvit, men som regel blir denne mørkere/varmere i fargen etter som katten vokser og som fullvoksen i en alder av 2-3 år er det ikke mye hvit mage å spore – selv om man kanskje fortsatt ser uttrykket for den. Skal man si at en bengal med sikkerhet har hvit mage, må den i alle fall være hvit til over 6 måneders. Det blir derfor vanskelig å kjøpe en kattunge som vil ha hvit mage som voksen. Men sjansene for at dette stemmer øker dersom begge, eller en av, foreldrene har hvit mage fremdeles som voksne.

Hvite Mager - fra helt hvit til overhodet ikke hvit

f.v ALC Amiragé of Exoticrose ©Boris Ehret, Spice, Trollspotting Dalgliesh ©Annette Lerche Trolle, Trollspotting

IC Kimburu ZeZa, Gaylee King Ofbonnea

 

Pels og kontraster
Pelsen til en bengal skal være myk og luksuriøs å ta på og ha skarpe og klare kontraster. For å få til dette må både teksturen og kontrastene være så gode som mulig.

 

Teksturen til pelsen er det du kjenner når du tar på den. Det er umulig å få dette med på et bilde, selv om man muligens kan få et visst inntrykk av pelsens  tekstur når man har fått litt erfaring. En bengals pels skal være myk, tett, tettliggende mot kroppen, kort og luksuriøs å ta på. Nesten som fløyel.

Kontrastene skal være klare og ekstreme. Bakgrunnen skal være av en varm tone, personlig foretrekker jeg en lys gul farge, og mønsteret skal ideelt sett være svart – eventuelt med rosettering i en varm tone. Det ideelle er at pelsens farger er helt klare, men dette er et sjelden karaktertrekk. De fleste bengaler har noen uønskede grå eller sorte tupper på en større eller mindre del av hårstråene, spesielt i bakgrunnsfargen – dette fenomenet kaller man ticking. Ofte gjør dette at katten får en gråere og kjedeligere farge enn det den ville hatt hvis pelsen var helt klar i fargene.

      ticket                      mindre ticket                  klar

 

Som kattunger går mange bengaler gjennom et ”fuzzy” stadie. Det kan begynne så tidlig som 3 uker og vedvare til så seint som 8 måneder. Mens en Bengal er fuzzy vil den ha en lengre pels, og lange grå hår som stikker ut av pelsen. Dette gjør at fargen blir mindre klar og det kan være vanskelig å se mønster, farger og kontraster i denne perioden. Noen bengal linjer blir ekstremt fuzzy, mens andre nesten ikke får fuzzies i det hele tatt.

Fuzzies

 

 

Mange bengaler har også glitter. Glitter er hule tupper i ytterst i hårstråene som får det til å se ut som katten er overstrødd med gullstøv og pelsen ”glitrer”.  På snø- og sølvbengaler ser glitteret ut som sølvstøv.

 

Glitter

En siste ting som er verd å nevne om pels er fenomenet rufisme. Rufimse gjør pelsen mer eller mindre rød. De kattene som har veldig mye rufisme ser mørkt røde ut i bakgrunnen, mens de som har veldig lite rufisme har lys gule eller nærmest off-white bakgrunnsfargen. I mellom disse ekstremene ligger alle mulige nyanser, sammen med ticking eller ikke og glitter eller ikke får den brune bengalen mange ulike nyanser på sin pels.

ulike nyanser av brunspotted

 

Ofte finner man at de bengalene med mest type ikke har glitter, har en mindre klar pels og også mindre rosetter. Men de har mange ganger en bedre flyt i mønsteret.  Det er oftest bengaler som i alle fall er noe typeavlet som også har de hvite magene når dette forekommer. De bengalene som er avlet mest for pelsens egenskaper har gjerne en mindre god, eller rett og slett dårlig type, men de har gjerne glitter og rosetter – ofte kombinert med stripete bein og ribbar. Etter som utviklingen går fremover får stadig flere typesterke bengaler klarere pelser og mer rosetter, mens de pelsavlede bengalene får noe bedre type.

 

Som med pelsfargen, er det også store forskjeller i hvilken øynefarge en bengal katt har. De varierer fra brune som en ALC sine til nærmest aquafargede. Noen oppdrettere foretrekker øynene i gule fargetoner, mens andre gjerne vil ha de i grønne fargtoner. Det viktigste i henhold til standarden er at øynene har en klar farge.

øyenfarger hos brune bengaler

 

 

Snøbengaler

seal mink spottet snøbengal                                                                       seal lynx point marble snøbengal

                      WinsomeBG Helena of`Troy of Kimburu                                                               Lopend Vuur Double Cream

 

I tillegg til de svart mønstrede bengalene, finnes også bengalen som varianter av snøbengal. Dette er tre ulike varianter, hvor alle finnes både som spottet og som marble.  Snøbengalene oppstår ved at de har dobbelt opp av et recessivt gen i albinoserien. Fullfarget, slike våre brune bengaler er, er den dominante varianten (C)

 

Den vanligste snøvarianten er en som heter seal lynx point. Seal er et ord som forteller at fargen er svart, mens lynx point sier noe om maskevarianten. Lynx point fremkommer ved at bengalen har samme maskeuttrykk som en siameser (cscs). Men i motsetning til siameseren skal bengalen ha minst mulig ”points”, det vil si at forskjellen på fargen på bein,  hode og hale i forhold til kroppen skal være så liten som mulig. Disse snøbengalene har blå øyne, nesten hvit bakgrunnsfarge og lysebrunt til grått til mørkebrunt mønster.

 

De fleste seal lynx point bengaler er født helt hvite, men noen blir født med et svakt mønster. Mønstret vil bli mer og mer fremtredenede etterhvert som katten vokser, men også bakgrunnsfargen vil bli mørkere. Det har vist seg at de seal lynx point kattene med minst rufisme er de som ofte får de beste kotrastene da bagrunnsfargen holder seg lysest hos disse kattene. Man kan gjenkjenne de med lite rufisme som kattunger ved at de er grå i stedet for brunrøde bakpå ørene som kattunger.

nyanser av farger hos de ulike snøvariantene

 

De andre to snøvariantene heter seal mink og seal sepia. Tidligere trodde man det var lett å se forskjell på disse to, men det har vist seg at noen ganger ser en bengal ut som seal sepia mens den i realiteten er en seal mink. Jeg beskriver derfor disse variantene under ett.

 

Seal sepia er betegnelsen på en bengal som har ”burmeser masket” (cbcb). Den er ”pointed” som en burmeser, men også denne skal ha minst mulig ”points”. En seal sepia snøbengal er vanligvis langt mørkere enn en seal lynx. Gjerne elfenbeinsfarget til lys sandfarget bakgrunnsfarge og et mørkebrunt til nesten svart mønster.  Øynefargen er vanligvis grønn eller gul, som hos de fullfargede bengalene.

 

Mink eller ”tonkaneser masket” er en blanding av sepia og lynx point (cbcs). Den ser nesten ut som en seal sepia, men er vanligvis noe lysere. De har ofte aqua fargede eller grønne øyne. Dette er ikke noe 100% tegn på at katten er seal mink, da det også har forekommet katter i denne snøvarianten som har gule øyne, og man har til og med fått brune bengaler med aquafargede øyne.

 

mink                                                               mink                                                               lynx point

øyenfarger hos snøbengaler

 

Man kan i realiteten ikke se forskjell på de to variantene seal mink og seal sepia. Kun med kunnskap om den genetiske bakgrunnen til kattene kan man vite med sikkerhet hvilken variant det er snakk om, har katten en kjent lynx point bærer eller en lynx point som en av foreldrene, så kan ikke katten være sepia. Eller så kan det bevises ved avl, får katten en lynx point kattunge, så er den ikke sepia. De fleste katter man ikke vet om er mink eller sepia blir registert som mink.

 

Bengalen skal gi inntrykk av en villkatt, så hvordan passer snøbengalene inn i denne beskrivelsen?

 

Seal lynx point varianten kan argumenteres å ligne de hvite, med møster og blå øyne, tigre, servaler og løver som dukker opp innimellom.

 

En snø serval (Leptailurus serval) til venstre

 

Seal sepia and seal mink Bengal variantene kan argumenteres å være lignende i farge til den vakre villkatten Snøleopard i fargene.

 

En snøleopard (Uncia uncia) til høyre

 

Sølvbengaler
Dette er en sølvbengal, Calcatta Isis, med bare litt tarnish i ansiktet ©Marc King, Casarocca

 

Sølv er en farge som ble fullverdig godkjent i TICA fra 1. mai 2004, og det er dermed den nyeste Bengal fargen. Sølv kommer av et dominant gen, inhibitor genet (I). Dette betyr at minst en av foreldrene være sølv for at kattungene skal kunne bli sølv. Det forekommer derfor ikke sølvbengaler overraskende i et kull, med annet en av foreldrene er registrert med feil farge. For å få den nye linjen med sølvbengaler har det vært nylig utkrysninger med American Shorthair, som har har en veldig rein sølvfarge og gode kontraster.

 

Stadig flere oppdrettere anskaffer sølvbengaler til avl fordi de liker denne fargevarianten. Dette er en stadig mer populær fargevariant. En sølv bengal er ideelt sett sølvgrå med svarte markeringer, men som man raskt vil oppdage er det like vanskelig å få frem en god farge på en sølvkatt som det er å få frem ekstreme kontraster og klar pels på en brun katt. Rufisme, kalt ”tarnish” er sterkt uønsket hos sølvbengalene da dette gir en mudret og ofte mørk bakgrunnsfarge.

 

nyanser av farger hos sølvbengal

Det finnes en del myter rundt hva sølv kan gjøre for din avl med brune bengaler. En av disse er at du langt lettere får klare pelser, en annen er at de kan hjelpe med å gi hvite mager. Dette stemmer ikke med annet sølvkatten selv har disse karaktertrekkene.

 

 

Andre varianter
Bengaler dukker fra tid til annen opp i noen fargevarianter som ikke er godkjente i noen av de store katteorgansiasjonene.  ”ikke godkjent” betyr at katten ikke kan ta titler på katteutstillinger og hos noen av organisasjonene som registrerer rasekatter kan de heller ikke avles på uten spesiell tillatelse.

Langhåret

Fra tid til  annen dukker det opp bengaler med lang pels. Pelsen på en langhåret bengal er bløt og silkeaktig. De ser litt annerledes ut, men har ellers adferd som en vanelig bengal. Langhåret bengal kalles noen ganger Cashmere bengal. Noen oppdrettere jobbe rmed å få denne varianten godkjent under navnet Cashmere eller Pardino (annerkjent i Royal-Cat-Club e.V. i Tyskland)

Blå (dilusjon)

Den vanligste ikke godkjente fargevarianten er blå. En blå bengal er har gråblå markeringer og en lysere gråbeige bakgrunnsfarge. Den blå fargen er et resulatat av det recessive dilusjonsgenet (d). Noen oppdrettere jobber med å avle frem blå bengaler og for godkjennelse av denne fargen.

 

Bildet er av RoyalBG Blue Knight og er lånt av Pureblissbengals

Helsvart eller melanistisk (solid)

En annen variant som dukker opp med jevne mellomrom er helsvarte bengaler, ofte kalt melanistisk, det vil si at de ikke har noe mønster, men er helt svarte. Noen viser et svartere mønster på en svart grunnfarge, men disse markeringene er veldig svake sammenlignet med de bruntabby bengalenes mønster.

Noen oppdrettere jobber for godkjennelse av svarte bengaler. Svart er en "farge fra junglen" siden det finnes svarte villkatter, f.eks svart leopard, svart pampas katt og svart jaguar.

OBS: Solid svarte bengaler er IKKE Pantherettes! For å lære mer om Pantherettes gå inn på denne siden; www.kimburu.net/pantherette.htm  (engelsk tekst)

 

Andre farger

Sjokoladefargede bengaler har også dukket opp i noen tilfeller. Helt i starten av bengalen som rase fantes det også noen skilpadde fargede hunnkatter og muligens noen røde bengaler. Men kjønnsbundet rødt er enkelt å avle vekk, og det eksisterer per i dag ikke i rasen bengal.

 

Dette vil si at Bengal som rase bærer på langhårsgenet (l), dilusjonsgenet (d), genet for ikke aguti (mønstret) (a) og genet for  sjokolade (b). Er man riktig uheldig kan man derfor risikere å få en langhåret solid lilla bengal (ll aa bb dd),  men jeg har (heldigvis) ikke hørt om noen slik bengal bli født.  En bengal av en ikke godkjent variant er en fin katt, og like fullt ut en bengal på alle andre måter. Som kjælekatter passer de like godt som sine søsken av godkjent variant.

 

Alle disse variantene, langhåret, blå, helsvart og sjokolade er recessivt til den vanlige korthårede svartmønstrede bengalen. Det vil si at begge foreldrene må bære på genet for dilusjon, solid eller sjokolade for at kattungen skal få disse egenskapene.

 

Myter
Til slutt vil jeg gjerne avlive et par myter om bengalen…

Det jeg oftest møter på og som virker til å være mest seiglivet er at bengalen er en aggressiv katt. Dette stemmer IKKE. Bengalen er en kjælen, tolerant og hengiven katt. Det kan selvsagt finnes aggressive individer i denne rasen som i alle andre raser, men bengalen er i seg selv er ikke noen aggressiv rase. Mange bengaler kan derimot lage noen lyder som minner om en sint katt, uten at den er sint. Dette kan skremme folk som ikke kjenner katten, men gjør den ikke aggressiv. Bengalen og dens karakter må antagelig bli bedre kjent for hva den er før denne myten forsvinner helt.

Som med andre raser så vil en bengal på utstilling oppføre seg noe annerledes enn hjemme. Noen individer liker ikke utstilling og oppfører seg derfor ikke særlig pent. Dette er katter som burde slippe å bli stilt ut. Disse finnes i alle raser. Grunnen til at man kanskje ser flere bengaler av denne typen på utstilinger er fordi rasen fremdeles er  relativt liten i Nord Europa og en langt høyere prosentandel av kattene blir stilt ut, enn hva som for eksempel er tilfellet for persere, siamesere, abyssiniere, norske skogkatter og andre gamle, veletablerte raser.

 

En annen myte går på bengalens størrelse. Dette er IKKE en katt på størrelse med en leopard, gaupe eller noe annet stort kattedyr. Det er en rasekatt av medium til stor størrelse, men den er som regel betydelig mindre enn for eksempel Maine Coon. Den er omtrent på samme størrelse som russian blue eller sokoke. Den er noe større enn de fleste abyssiniere og burmesere. Hannkatter veier gjerne 5-7 kg mens hunnkatter veier 3-4kg. Det finnes også større og mindre eksemplarer, men disse er unntaket ikke reglen.

 

Bengaler lukter ikke sterkere eller annerledes enn andre tamkatter. Det er ikke noe ved bengalens urin som får andre katter til å gå amok. Selvsagt kan to fertile hannkatter, uansett rase, bli irriterte av lukten til hverandre dersom de sitter for tett på en utstilling. Men dette er overhodet ikke noe unormalt. Det varierer også hvor mye en bengals urin lukter, men det holder seg innenfor hva som er normalt for alle katter.

 

Det siste jeg her vil nevne er et spørsmål som ofte dukker opp. Hvor mye koster en bengal? Dette avhenger selvsagt av hva slags ”kvalitet” man skal ha på katten. Skal man ha en topp utstillingskatt som også skal brukes i avl, så får man belage seg på å betale mer enn for en ”kosekatt” som verken skal stilles ut eller brukes i avl. Bengalen er riktignok noe dyrere enn mange rasekatter, men det finnes også rasekatter som er dyrere og som er på samme prisnivå.

 

 

EC, TICA RW Spice Garlic of Kimburu og Trollspotting Clarinet - de to viktigste grunnleggende bengalene i mitt oppdrett så langt

 

all tekst og bilder er ©Anita H. Engebakken  hvis du ønsker å bruke noe av dette materialet så kontakt meg først

 

 

All Graphics, photos and text are © copyrighted and ® all rights reserved, © ® Anita H. Engebakken 2001 – 2006

Webmaster: Anita H. Engebakken, Kimburu – Bengal & Sokoke

Bengalen finnes i to mønstre; spottet og marble.  En del trekk er felles for begge disse mønstrene.  Mønsteret på kroppen skal en horisontal eller diagonal flyt, det vil si at mønstret flyter fra skuldrene til bakbeinet. En ”bull’s eye”, at mønsteret beveger seg i en sirkel, er uønsket. Dette er lettest å se hos de marble, men også spottede katter kan ha et mønster som ligger i en bull’s eye. Vertikale striper bak skuldrene, ”rib bars”,  er vanlige, men ikke ønskelige. En ribbar bryter med den horisontale eller diagonale flyten i mønstret. Går stripen(e) diagonalt er det straks mye bedre.

 

ALC har en sterk horisontal eller diagonal flyt i sitt mønster, spotter på bein og hale.

 

Det ideelle Bengal mønster har også en sterk horisontal flyt og med spotter eller rosetter på bein og hale.

 

Vertikal flyt er noe som er uønsket i Bengalens mønster.

 

Sirkulær, eller bull's eye, flyt i mønstret er per idag det som er vanligst å se hos Bengaler sammen med en rib bar eller to og stripete bein og hale. En bull's eye er uønsket. 

 

 

Den vanlige tabby-M i pannen skal bengalen helst ikke ha, men isteden ha helt rette linjer slik som de små ville kattedyrene har. De skal ha en markert svart "mascara" rundt øynene og hvite "briller" rundt øynene som strekker seg oppover i pannemarkeringene. Det er også ønskelig med hvite flekker på baksiden av ørene, disse kalles ocelli og finnes svært sjelden hos bengaler av seinere generasjoner enn F1 i dag. Deler av værhårsputene skal være hvite.

ALC og Bengal tabby-M markeringer og mønsteret rundt øynene                                         Ocelli (ALC)

 

 

 

Bengalen skal ha en "chinstrap" eller hakemarkering som går fra basen av øret, under haken og opp til basen av øret på den andre siden, og gjerne også noen ubrutte  halsbånd og tydelige markeringer på brystet.

 

 

 

 

 

Beinene skal ikke være stripete, men spottet hos de spottede bengalene og ha store flekker eller være en fortsettelse av mønsteret hos de marble variantene. Skuldermarkeringene skal være "blotched" hos begge varianter, gjerne i form av en "delfin".  Halen skal gjerne være spotted hos de spottede kattene.

 

Noen eksempler på spotted mønster med horisontal eller diagnoal flyt, eller tilfelidg fordelt.

Øverst f.v.; ALC, Jaguar (Panthera onca), nederst f.v.; ALC, F1 87,5% Red Mill Oliva  ©Bärbel Abel: Red Mill 

 

 

Noen bengaler har et veldig fint flyt i mønsteret sitt i dag, men de fleste har langt igjen til å nå en slik ekstrem diagonal eller horisontal flyt, og de fleste oppdrettere har heller ikke dette som noe hovedmål.

Kimburu Jajapur og Kimburu Nocturne sensation er to Bengaler med veldig god horisontal flyt i sitt mønster.

 

 

Rosetter

Stadig flere bengaler har det man kaller rosetter. Rosetter er enkelt sagt tofargede markeringer. De kan ”formes” på to måter. Enten ved at det er en sirkel av svarte spotter med et senter som har en varmere/mørkere farge enn bakgrunnsfargen på katten, eller at en veldig stor svart spott har åpnet seg og har et lysere senter, men som er varmere/mørkere enn bakgrunnsfargen på katten. Siden rosetter så å si bare er å finne på ville kattedyr, og fordi de er veldig vakre, er det ønskelig at bengalen har rosetter. Bengalen er også den eneste katterasen som er godkjent i TICA og FIFe som har rosetter.

 

Det finnes ulike typer av rosetter som har fått navn man bruker på grunnlag av hvordan de ser ut. Disse er:

Skyggerosetter;

består av en svart flekk som har en varmere farget ”skygge” enn bakgrunnsfargen på katten.

Arrowheaded rosetter, eller pilformede rosetter;

er spotter som mer eller mindre har en trekantet form, de ser ut som piler og i midten av pila er det et varmere senter.

Paw-print rosetter;

består av svarte spotter som omkranser et varmere senter, men som ikke er en sirkel.

Doughnut rosetter;

består av runde sirkler som er nesten eller helt lukket, og de er som regel større enn de andre rosett typene.

Ofte finner man rosetter på en bengal på siden av katten, mens låret, skuldrene og ryggen er vanlig spottet. Det er ønskelig at katten skal ha rosetter jevnt over hele kroppen.  Ønsket er selvsagt at alle bengaler en dag skal ha dette vakre fenomenet som er unikt blant rasekattene. Det blir stadig vanligere at man finner rosetter på en bengal. Mange oppdrettere jobber med å få rosetter på sine bengaler, og rosettene blir stadig større. Jeg personlig liker best rosetter av litt mindre størrelse som flyter horisontalt eller diagonalt.